A Comparison of Phonological Inventories

English, Japanese, Korean, and Mandarin

Introduksjon til fonetiske inventar

Å forstå de distinkte lydsystemene, eller de fonetiske inventarene, til forskjellige språk er avgjørende for å mestre uttale og oppnå flyt. Denne leksjonen sammenligner de sentrale konsonant- og vokalinventarene til engelsk, japansk, koreansk og mandarin, og bruker det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA) som vår guide.

Det engelske fonetiske inventaret

Engelsk har et relativt stort vokalinventar og et komplekst konsonantsystem, inkludert lyder som de dentale frikativene /θ/ og /ð/ som er uvanlige i mange andre språk.

Konsonanter: /p/, /b/, /t/, /d/, /k/, /g/, /m/, /n/, /ŋ/, /f/, /v/, /θ/, /ð/, /s/, /z/, /ʃ/, /ʒ/, /h/, /tʃ/, /dʒ/, /l/, /r/, /w/, /j/
Vokaler: /iː/, /ɪ/, /e/, /æ/, /ɑː/, /ɒ/, /ɔː/, /ʊ/, /uː/, /ʌ/, /ɜː/, /ə/

Eksempelord: /θɪŋk/

Det japanske fonetiske inventaret

Det japanske inventaret er mindre og mer regulært, med et enkelt 5-vokalsystem og ingen forskjell mellom /l/ og /r/ lyder.

Konsonanter: /p/, /b/, /t/, /d/, /k/, /g/, /m/, /n/, /h/, /s/, /z/, /ʃ/, /tʃ/, /dʒ/, /ɲ/, /ç/, /ɾ/, /j/, /w/, /ŋ/
Vokaler: /a/, /i/, /ɯ/, /e/, /o/

Eksempelord: /sajoːnaɾa/

Det koreanske fonetiske inventaret

Koreansk har en unik tredelt distinksjon i lukkekonsonanter (plain, anspent, aspirert) og et rikt utvalg av vokallyder.

Konsonanter: /p/, /p͈/, /pʰ/, /b/, /t/, /t͈/, /tʰ/, /d/, /k/, /k͈/, /kʰ/, /g/, /m/, /n/, /ŋ/, /s/, /s͈/, /h/, /tɕ/, /tɕ͈/, /tɕʰ/, /dʑ/, /ɾ/, /l/
Vokaler: /a/, /ɛ/, /e/, /ɯ/, /ʌ/, /o/, /u/, /i/, /y/, /ø/, /ɰi/, /je/, /jɛ/, /ja/, /jo/, /ju/, /wi/, /we/, /wɛ/, /wa/, /ɰə/

Eksempelord: /a̠nɲʌ̹ŋɦa̠sʰe̞jo/

Det mandarinske fonetiske inventaret

Mandarin kinesisk er kjent for sitt relativt lille antall stavelser og sin bruk av toner for å skille betydning. Inventaret inkluderer retroflekse og alveolopalatale konsonanter.

Konsonanter: /p/, /pʰ/, /m/, /f/, /t/, /tʰ/, /n/, /l/, /k/, /kʰ/, /x/, /tɕ/, /tɕʰ/, /ɕ/, /tʂ/, /tʂʰ/, /ʂ/, /ʐ/, /ts/, /tsʰ/, /s/
Vokaler (Finaler): /a/, /o/, /ɤ/, /ɛ/, /i/, /u/, /y/, /əɻ/
Toner: Høy Level (˥), Stigende (˧˥), Fallende-stigende (˨˩˦), Fallende (˥˩), Nøytral

Eksempelord: /ni²¹⁴ xɑʊ²¹⁴/

Viktige sammenligningspunkter

Konsonantkompleksitet: Engelsk har dentale frikativer (/θ/, /ð/), mens koreansk har en tredelt lukkekonsonant-distinksjon. Mandarin bruker retroflekse lyder (/ʂ/, /tʂ/), og japansk har et enklere, mer symmetrisk system.
Vokalsystemer: Engelsk har mange spente/lax vokalpar. Japansk og koreansk har middels store vokalinventar, med koreansk som inkluderer komplekse diftonger. Mandarin har et enkelt vokalsett, men bruker dem i mange sammensatte finaler.
Unike utfordringer: Engelskelever sliter ofte med det store vokalinventaret og /θ/ og /ð/ lydene. Japanskelever må mestre /ɯ/ vokalen og geminerte konsonanter. Koreanskelever møter de anspente/aspirerte/plain distinksjonene. Mandarinskelever må mestre de fire kjernetonene og de retroflekse konsonantene.

Å analysere disse inventarene side om side hjelper til med å identifisere potensielle uttaletutfordringer og overføringseffekter for språkelever.

Ordliste

Fonetisk inventar: Det komplette settet med distinkte talespråklyder, eller fonemer, som brukes meningsfullt i et bestemt språk. IPA (International Phonetic Alphabet): Et standardisert system for fonetisk notasjon som brukes for å representere lydene i talespråk. Fonem: Den minste enheten av lyd i et språk som kan skille ett ord fra et annet.